Denne helga har vi vært å besøkt landsbyen der vertsmor og søsknene vokste opp. Vi stod opp fredag 3.30 for å ta Taxibrusse (veldig trang minibuss) til Hovedstaden Antananarivo. Klokka fire på morgenen stod Vertsmor, Susanne og jeg klar ved veikanten, sjåføren hadde ringt oss og sakt at han ikke var langt unna. Det var bekmørkt for det finnes ingen gatelys langs veien, og det var helt magisk å stå der å se opp på den klare stjernehimmelen. Bussen kom og vi fant setene våre. Jeg fant frem mobilen satt på litt musikk på ørene. Det var te ikke lenge før jeg måtte gi opp det prosjektet. Sjåføren satte på noe som hørtes ut som en Fransk MGP ballade på full guffe, vii kunne ikke gjøre annet enn å le. Etter hvert bytta han over til lovsangs kanalen der det til tider var ganske fin musikk, og det ble kanskje så koselig. I sjutiden stoppa vi ved en liten veikro, der folk kunne gå på do og kjøpe seg litt frokost. Bussen ble omringa av forskjellige selgere alt fra kake til grilla kyllinghoder kunne man få seg til frokost. Etterpå var det bare ett kort stykke til Antanarivo hvor broren til vertsmor plukket oss opp og vi la ut på veien mot Betoho. Da vi svingte av hovedveien fikk vi virkelig oppleve skikkelige gassiske landsbyveier. Det var litt som å være i berg-og—dalbane, ikke optimalt når vi skulle spise yoghurt uten skje eller var tissetrengte, men ellers var det en opplevelse. Da vi begynte å nærme oss bygda deres, møtte vi støtt og stadig forskjellige slektninger både nære og fjerne og gamle klassekamerater. Da var det samme remsa hver gang ”hei, hva er nytt , hvordan er helsa?” .
0 Comments
Leave a Reply. |
Litt Om MegJeg heter Ingri og går i år på Hald internasjonale senter. Jeg skal 6,5 måneder til Madagaskar, til en by som heter Antsirabe, kommer til å skrive litt om mitt opphold her. Archives
March 2016
Categories |