Denne helga har vi vært å besøkt landsbyen der vertsmor og søsknene vokste opp. Vi stod opp fredag 3.30 for å ta Taxibrusse (veldig trang minibuss) til Hovedstaden Antananarivo. Klokka fire på morgenen stod Vertsmor, Susanne og jeg klar ved veikanten, sjåføren hadde ringt oss og sakt at han ikke var langt unna. Det var bekmørkt for det finnes ingen gatelys langs veien, og det var helt magisk å stå der å se opp på den klare stjernehimmelen. Bussen kom og vi fant setene våre. Jeg fant frem mobilen satt på litt musikk på ørene. Det var te ikke lenge før jeg måtte gi opp det prosjektet. Sjåføren satte på noe som hørtes ut som en Fransk MGP ballade på full guffe, vii kunne ikke gjøre annet enn å le. Etter hvert bytta han over til lovsangs kanalen der det til tider var ganske fin musikk, og det ble kanskje så koselig. I sjutiden stoppa vi ved en liten veikro, der folk kunne gå på do og kjøpe seg litt frokost. Bussen ble omringa av forskjellige selgere alt fra kake til grilla kyllinghoder kunne man få seg til frokost. Etterpå var det bare ett kort stykke til Antanarivo hvor broren til vertsmor plukket oss opp og vi la ut på veien mot Betoho. Da vi svingte av hovedveien fikk vi virkelig oppleve skikkelige gassiske landsbyveier. Det var litt som å være i berg-og—dalbane, ikke optimalt når vi skulle spise yoghurt uten skje eller var tissetrengte, men ellers var det en opplevelse. Da vi begynte å nærme oss bygda deres, møtte vi støtt og stadig forskjellige slektninger både nære og fjerne og gamle klassekamerater. Da var det samme remsa hver gang ”hei, hva er nytt , hvordan er helsa?” .
0 Comments
Siden sist blogginlegg har det skjedd litt av hvert! her er en liten oppdatering på hva vi har funnet på! 5 ÅRS FEST PÅ LPH: LPH er skolen vi jobber på, og her om dagen hadde den femårs jubileum. Her var kleskoden tradisjonelle gassiske klær! Det var knallgøy å se våre elever i finstasen. Her var det masse sang, dans og lange taler for å feire 5års dagen! SUSANNES BURSDAG: Susanne har blitt hele 20 år, og det måtte jo også feires. Vi hadde en ganske normal dag frem til middag der vi hadde et ekstra godt måltid med alle som bor i huset. Det er gassisktradisjon å spørre bursdagsbarnet en del spørsmål. Både om oppvekst og fremtid. Alle kan spørre de spørsmålene de lurer på: Hvor mange søsken har du? Hvor vil du reise neste gang? Når kommer du tilbake til Madagaskar? Hvor ser du deg selv om 5 år? Det er en veldig fin ting syns jeg og var veldig koselig! VAFFELFEST: En fredags ettermiddag hadde vi invitert mange av de studenten vi jobber i lag med på norske vafler og saft! Vi var rundt 20 stykker som fikk smake og leke og synge i lag. Vi har ikke hatt så mange sjanser til å være så masse med de vi jobber med. Det vil si vi er med de en del på møter og slikt men det er aldri noe sosialt opplegg etterpå, så det var veldig gøy å ha en stund der vi bare kunne være sosiale å ha det gøy ilag alle sammen LOVE- WEEKEND Helga rundt 14. Februar var vi på Weekend med GBU, her var det lange møter og seine kvelder. Vi sov trangt og lite. Noen ganger er dette ganske kjedelig for oss som ikke forstår noe av språket og som har en smertegrense på å sitte i ro på ca en og en halv time, før hvis vi er trøtte og lei av oversetting. Men samtidig er det verdt det. Dette er gassisk kultur. Og de gangene vi faktisk har litt pause koser vi oss masse med de ungdommene vi er med! Funfact: Valentinsdag er også litt upopulært blant noen av de kristne her som kan gå så langt som å si at det er en høytid fra djevelen. Samtidig er det mange som syns det er en veldig koselig dag også da. NY HUSHJELP: En ting jeg ikke har skrevet noe særlig om her på bloggen er våre kjære hushjelper. Da vi kom hit i oktober hadde vi to hushjelper, en som bor her og ei voksen dame som bor i nærheten og kommer 6 dager i uken. I begynnelsen syns vi dette var ganske ubehagelig, vi hadde ingen anelse hvordan vi skulle oppføre oss, altså vi oppfører jo oss alltid fint, vi er jo vandt med å kunne ordne ting selv og hjelpe til. Og det er jo noe vi har lyst å gjøre her og, men vi vil ikke at de skal tro at vi syns de gjør en dårlig jobb eller at de føler at vi tar over jobben deres. Dette gikk seg fort til da og vi fikk en hushjelp til som bodde her på området. VI ble utrolig glade i begge de to, og også hun damen som kommer hver dag. Og vi ser at selv om vi skulle ønske at vi ikke trenger hushjelper, så tar ting her på Madagaskar veldig lang tid, det tar tid å lage mat, handle på markedet, vaske klær og å jobbe på markene. Og det å være en hushjelp er mye bedre enn mange av alternativene. De to dom bodde her kom ikke tilbake etter jul av litt forskjellige grunner, noe som var veldig trist. En stund prøvde vertsmor seg å styre huset med ”bare” en hushjelp, men det ble hun veldig sliten av. Vi er mange som bor i huset som skal mates og selv om vi ikke har noe problem med å ta i ett tak, har vi alle ganske trevle hverdager og ikke alltid tid til å gjøre alt som må gjøres. Så for et par uker siden fikk vi en ny hushjelp, og med på kjøpet kom også to av hennes sønner på 13 og 16. Så livet her i huset er ganske annerledes fra før. Vi har nå to lillebrødre som er kjempegira på å lære engelsk , lære oss gassisk og bare være med oss. Det var litt av det vi har funnet på i det siste! :)
|
Litt Om MegJeg heter Ingri og går i år på Hald internasjonale senter. Jeg skal 6,5 måneder til Madagaskar, til en by som heter Antsirabe, kommer til å skrive litt om mitt opphold her. Archives
March 2016
Categories |