Etter den fjerde salmen begynte jeg å kjenne meg litt småsvimmel, og tok ut vannflaska fra veska. Drakk litt men følte egentlig ikke at det hjalp, jeg kviskret til Miantra en av vertssøstrene våre om hun trodde det var greit at jeg satt meg ned litt, jeg ville ikke akkurat gjøre presten eller noen andre sur. Neida selvfølgelig var det ikke noe problem. Jeg syns fortsatt at det var litt halvflaut, jeg visste at som eneste blonde person i en kirke med kanskje 300 personer viser det når den blondetoppen forsvinner. Jaja, bedre at jeg setter meg ned frivillig enn at jeg detter i bakken, da blir jeg hvert fall blitt lagt merke til tenker jeg og irritere meg litt over at vi må stå så utrolig lenge under gudstjenesten. Etter en stund finner jeg ut at jeg må ut å ha litt frisk luft, Miantra blir med meg og legger merke til at jeg er litt blek, ikke så unaturlig egentlig i og med at jeg ble veldig svimmel av å reise meg. Jeg setter meg ned og før jeg vet ordet av det har hun gått inn igjen i kirka og hentet en sykepleierske. De kommer ut ilag å lurer på om jeg kan gå eller om jeg trenger båre. Jeg ler og sier at jeg skal nok klare å gå selv, men skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan sitte å slappe av litt. Jo, fordi du må til legen vel! De fører meg inn igjen i kirka og ned en trapp. Her er det til min store overraskelse et lite legekontor. Det er nemlig ikke uvanlig at noen blir dårlige under de opptil 4 timer lange gudstjenestene. DE legene og sykepleierne som går i kirka tar det på tur å ha ansvar for hjelpe folk hvis de blir dårlige under gudstjenesten. Når jeg kommer ned er det allerede en lege der og en annen sykepleier. Jeg setter meg ned, de måler blodtrykk hører på hjerte mitt, gir meg litt vann, noen bonboner og knipser meg et par ganger i kinnet. ”Ahh! Det er kalsiummangel sier legen etter å ha pirket meg i kinnet ”. Jaja, tenker jeg, så det er ikke bare varmen, neinei får vel høre på legen og forklarer at jeg har noen multivitaminer som jeg kan ta når jeg kommer hjem.
Brown cheese please!
Jeg kom inn på kjøkkenet med det som var igjen av kaffe i muggen, her skal ingenting kastes! Der står en av værtssøstrene mine å baker! Det så skikkelig godt ut sier jeg, hva er de du har i? Hun ler litt å sier at hun har det som er igjen av brunosten i. Brunosten?!?! Den har jo ikke stått kjølig siden vi kom hit og minnet egentlig om smør fra det øyeblikket vi gav den vekk. Vi har nemlig ikke kjøleskap, eller det vil si vi har et kjøleskap, men det mangler funksjonen ”kjøle” og er blitt nedgradert til et helt vanlig skap. Så brunosten som vi gav for over en måned siden som vi trodde var borte for lengst var altså tatt vare på og siste rest skulle bli brukt opp. Vi har mye å lære av Gasserne om bruk og kast tenker jeg, og kan også legge til at brunost-muffins var ganske så godt!